Østre Porsgrunn Kirke

Her er en link til spørreundersøkelsen, der du kan fortelle oss hva du mener om kirkeutbyggingen:

 

http://endlow.polldaddy.com/s/%c3%98stre-porsgrunn-kirke

 

Litt bakgrunnsinformasjon:
En kirke i vår by brant ned en tid tilbake.
Forsikringsummen dekker bare halvparten av hva det sannsynligvis vil koste å erstatte den gamle.
Dermed vil vår kommune få forespørsel om å betale ca 40 millioner for deler av en ny kirke.

Nå er nylig skillet med kirke og stat blitt gjort tydeligere.

I hvilken grad er det en kommunes plikt å støtte en kirke i en by som Porsgrunn, som har mange kirker fra før og der det satt få mennesker en vanlig Søndag formiddag?
Og hvordan fordeler plikten seg mellom stat og kommune? Dette er en meget stor sum for en kommune som har køer innenfor barnevern, et vedlikeholdsetterslep på nærmere 1 milliard og andre oppgaver som må prioriteres.

Vi ønsker svar og en avklaring fra departementet på om vi er forpliktet til å støtte en slik henvendelse om penger fra menigheten, når de

• ønsker å bygge noe utover forsikringsummen på 39 millioner,
• på et litt annet sted en dagens ruiner
• i en kommune som har mange kirker og størst tetthet av andre menigheter (som frikirke, pinsevenner og mange flere) i hele landet, alle med sine lokaler for utøvelse av sin tro?

Opplysningsvesenets Fond, OVF, er i dag en egen stiftelse som har sitt grunnlovsvern. Dette er verdier som kirka har bygget opp gjennom flere hundreår. Nå forvalter fondet rundt sju milliarder kroner. Kirkebyggene i Norge er overlatt kommunene. Det betyr at kommunene må sørge for vedlikeholdet, mens OVF eier verdiene.

Vi mener at ansvarsområdet for OVF burde utvides nå når stat og kirke skal være skilt, i slike saker som dette.
Skal kirken både få teologisk frihet og frihet til å kunne kreve penger fra et kommunebudsjett?

Dette er et område det burde skje en endring eller en avklaring på.

– Nå er det vedtatt å skille stat og kirke. I dette lyset burde vedlikeholdet for kirkene høre kirkene til. OVF har penger som tilhører kirka. Dette bør løftes opp til høyeste politisk nivå, sa ordfører Bersvend Salbu på Tynset.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Knut Storberget, som også er jurist av yrke, mener at denne diskusjonen om OVF tvinger seg fram.
– Poenget om at man burde se på å bruke mer av sånne fondspenger. Det er helt åpenbart. Det kan ikke være noe poeng i seg selv å bygge opp et fond. Mange er uenig i at kirka skal ha et såpass stort fond, og at politikerne ikke kan styre fordi det er kirkas gods. Da burde man kunne bruke pengene på kirkeeiendommene. Dette er en diskusjon som tvinger seg fram, sier Knut Storberget. Han var medlem av finanskomiteen i Stortinget.

Det er også avgitt revisjonsbrev med merknad til Opplysningsvesenets fond (Ovf). Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt er svakheter ved internkontrollen. Riksrevisjonen er kritisk til at Ovf ikke etterlever anskaffelsesregelverket, og at det er svakheter på informasjonssikkerhetsområdet. Riksrevisjonen er videre kritisk til at departementet gjennom styringen av Ovf ikke har påsett at et helhetlig system for risikostyring er etablert, og at nødvendige retningslinjer for aktiviteten i datterselskapene foreligger.

5.1.2.3 Opplysningsvesenets fond
Risikostyring, styring og oppfølging av datterselskaper
Opplysningsvesenets fond (Ovf) forvalter fast eiendom og finanskapital som skal komme Den norske kirke til gode. Eiendomsforvaltning skjer blant annet gjennom datterselskaper.
Risikostyring
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet satte for 2009 krav til Ovf om å etablere et gjennomgående system for risikostyring. Revisjonen har vist at Ovf fortsatt ikke har etablert et helhetlig system for risikostyring som tar hensyn til kompleksiteten og totalaktiviteten i Ovf og datterselskapene. Dette har blant annet medført at kapitalintensive prosjekter er blitt godkjent uten at det er foretatt vurdering av Ovfs totale risikoeksponering og økonomiske bæreevne. Manglende risikostyring er også tatt opp tidligere, og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har opplyst at et gjennomgående system for risikostyring nå er under utarbeidelse.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Ovf fortsatt ikke har etablert et helhetlig system for risikostyring og forutsetter at arbeidet gis nødvendig prioritet.
Styring og oppfølging av datterselskaper
Ved utgangen av 2010 hadde Ovf 16 datterselskaper. Investeringsaktiviteten i datterselskapene er økende, uten at det er gitt nødvendige retningslinjer. Dette medfører at styring av datterselskapene framstår som uklar, spesielt knyttet til ansvarsforhold, roller, kontroll og oppfølging. Manglende føringer for styring og oppfølging av datterselskapene er tatt opp tidligere, og kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ville gjennomgå og vurdere Ovfs rammeverk og overordende instruksverk.

Min personlige kommentar, som bystyrepolitiker er: kirken har penger, de vedlikeholder ikke sine bygg, investerer i hedgefond og annet tvilsomt, men krever penger av kommunen for både vedlikehold og ny kirke! Samtidig  er kirken fristilt fra staten, teologisk. Det har gitt Telemark en Biskop som er imot å vie homofile og skilte.

Litt om lover og regler og kirken rettigheter:

§ 17. Definisjon av og eiendomsrett til kirke.
Med kirke menes i dette kapittel soknekirke eller kapell som er godkjent av Kongen eller departementet, eller som er kirke fra gammelt av.
Det skal være kirke i hvert sokn.
Kirkene er soknets eiendom, med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag. Soknene i en kommune kan i fellesskap eie kirker.
§ 21. Oppføring av ny kirke m.v.
Ny kirke skal bygges når en kirke er tilintetgjort eller på grunn av vesentlige mangler er ubrukbar og ikke kan utbedres, når den under vanlige gudstjenester ikke gir tilstrekkelig plass for de kirkesøkende og ikke hensiktsmessig kan utvides, eller når det dannes et nytt sokn der det fra før ikke er kirke.
Ny kirke skal i kirkerommet ha sitteplass til en tidel av Den norske kirkes medlemmer i soknet. Det kreves likevel minst 200 og ikke mer enn 500 sitteplasser.
Når særlige grunner tilsier det, kan departementet gjøre unntak fra reglene i første og annet ledd.
Det er kommunen som er lovforpliktet å sørge for/bygge og finansiere ny kirke når den gamle er ubrukbar/for liten/nedbrent/eller ved deling av menigheten. Enkelte kommuner har ikke forsikring, dvs de er selvassurandør. Byggeplikten må/kan forstås være etter brann å reise et makent bygg som forsikringen er beregnet for. Problem her er at det nesten alltid er umulig å foreta slik teknisk oppbygging på samme grunnmur pga kjøretøyer og kjøreforbud på gamle graver som ofte ligger inntil grunnmuren. Når menigheten vil ha en mer moderne og større og dermed dyrere kirke kan det spørres om det som tillegg er innenfor lovforpliktelsen? – eller om det er opp til kommunestyret på fritt grunnlag å bevilge/stryke dette?
Hvor stor må ny kirke være? ”Kirken/kirkerommet” skal romme 10% av menighetens medlemmer, dvs min 200 og maks krav 500 stoler.
Tolkning1: Sum av kirke- og kapellrom i menigheten (dersom fler enn en kirke i menigheten) skal romme 10% av medlemmene?
Eller tolkning 2: Hovedkirken (eller den ene/eneste kirken ekskl kapellene) skal alene romme 10% av medlemmene?
Jfr §21 kan departementet gjøre unntak fra dette.
I praksis er det få steder i landet som har plass til 10% av sine medlemmer i kirken(e) sine! Er det rimelig å kreve dette når generelt besøk i kirkene er meget lavt?
Ordet kirke =? Jfr §17: ”Med kirke menes soknekirke eller kapell..”. Det skrives også ”kirkerommet”. Dersom kommunen tilordner eller bygger et felles og livssynsnøytralt seremonibygg, et monumentalt signalbygg med høytids-atmosfære og seremoniopplevelse, hvorpå bygget/seremonirommet med mobile ulike symboler og tidsbegrenset vigsling kan brukes også til trosutøvelser som kristne gudstjenester, muslimske bønnemøter etc, – kan da et slikt felles rom dekke definisjonen ”kirke/kirkerom? Det vil bety at kommunen tilfredsstiller sin lovforpliktelse om kirkebygg med et felles hus/rom som alle kan bruke! Dette kan prøves ut ved at en/flere politikere tar opp saken i f.eks et bystyre/ kommunestyre.