Norgesrekord med hydrogenbil

Den første Hyundai iX 35 hydrogen kom til Norge allerede i fjor i forbindelse med Zero Rally 2011. Bilen ble da kjørt av et fabrikkteam fra Hyundai i Sør-Korea. I dag er det to slike biler i Oslo. Jeg skulle låne den ene bilen i to dager for å prøvekjøre den på en langtur og hva er da mer naturlig enn å prøve å sette en rekord. Den stående norske rekorden for hydrogenbilkjøring på en tank med hydrogen var det Ulf Hafseld som hadde. I jula kjørte han og familien med fullastet bil fra Oslo til Geilo og tilbake. En klassisk norsk hyttetur på fjellet med andre ord. Distansen var omlag 440 km.

Kunne vi klare å slå rekorden?

Med på rekordforsøket og som sekundant fikk jeg gymnaslærer Lilja Kormaski ved Porsgrunn Videregående skole. Lilja hadde med seg en veldig stor koffert med alt nødvendig utstyr. Den forsvant lett inn i det romslige bagasjerommet på bilen.

Jeg har prøvekjørt diverse hydrogenbiler over en årrekke. Første gang jeg kjørte en hydrogen brenselcellebil tror jeg var en Toyota FCEV-5 i Paris i 2001 . Det har vært en fin mulighet til å følge utviklingen som har vært formidabel i de siste årene. Lilja har aldri kjørt brenselcellebil før.
Vi tanket hydrogen på Økern. Det er enkelt å bruke stasjonen, og tanking av 700 bar tar ca 3 minutter.

Planen var å kjøre til Vestre Gausdal og så tilbake til Oslo dagen etter. Det finnes ingen hydrogenstasjon i Gausdal, så vi måtte klare oss med det vi hadde tanket på Økern i Oslo.
Det føltes som jeg ble mindre trøtt av å kjøre denne bilen sammenlignet med en forbrenningsmotorbil på grunn av fraværet at motorlyd. Noen vil kanskje tenke at fraværet av motorstøy høres kjedelig ut, men det synes i alle fall ikke jeg. Det må oppleves. De som har spesielle behov kan jo spille motorstøy på musikkanlegget, da kan man høre lyden i stereo også.
Hyundai bilen er en hybrid slik som for eksempel en Toyota Prius, men i stedet for forbrenningsmotor har den brenselceller som genererer elektrisitet. En fordel med dette er at man kan samle opp energi når man bremser opp og lagre dette på batteriet og som man kan bruke når man akselererer.
I følge kjørecomputeren lå ladestatusen for hybridbatteriet i løpet av turen nesten konstant mellom 50-60%.
Nord for Lillehammer begynte kjørecomputeren å redusere rekkeviddeanslaget mer enn km vi kjørte. Tidligere hadde det vært motsatt. Det snødde litt lett og Riksvei 255 mot Gausdal var is og snølagt. Veien svinger seg jevnt oppover i dalen. Vel framme ved destinasjonen viste computeren at vi hadde hydrogen for 315 km igjen på tanken og at vi hadde kjørt 230 km. Temperaturen var – 6 grader. Temperaturen i bilen hadde vi holdt på 20 grader hele veien.
Bilen sto ute hele natta. Morgenen etter viste gradestokken -13,7 C ved avreise. Bilen startet uten noen forsinkelser og var klar for turen tilbake. Bilen bruker om lag 10-20 sek på å starte opp og jeg merket ikke noen forsinkelse ved kaldstart.
Det var veldig glatt på veien ned til Lillehammer. Bilen som kun har to -hjulsdrift lå bra på veien. Også på gårdsveien der ganske mange har kjørt av veien i vinter fungerte den helt fint.
I det vi passerte Gardermoen kunne vi konkludere med at vi ville klare å sette ny rekord om vi kjørte litt lengre enn planlagt. Derfor kjørte vi forbi hydrogenstasjonen på Økern, passerte den nye hydrogenstasjonen på Gaustad og kjørte en tur til Høvik, tilbake til Lillestrøm før vi igjen kjørte tilbake til stasjonen på Økern. Tripptelleren viste 504,2 km og kjørecomputeren fortalte oss at det var hydrogen for 22 km igjen på tanken, hybridbatteriet var ladet opp til å 60%. Det tok om lag tre minutter å fylle opp tanken, kvitteringen viste at vi hadde fylt 3,18 kg hydrogen og vi betalte 238,50 kr på kortautomaten. Dette kan imidlertid ikke benyttes som noe eksakt underlag for å beregne forbruk da trykket i tanken ved «full tank» kan variere noe.
Bilen kan kjøre gratis på bomveier og i det jeg skriver dette kom jeg på at man også kan kjøre i kollektivfeltet noe vi helt glemte til tross for at vi kjørte i rushtrafikk og kunne ha benyttet oss av dette.
Konklusjonen er at dette er en bil som egner seg godt for norske forhold. Den kan brukes til å kjøre til hytta på fjellet og tilbake eller fra huset på landet til byen. Bilen ser og oppfører seg normalt og man glemmer at det er noe spesielt. Den har romslig lastekapasitet og OK bakkeklaring. På de glatte veiene i Gausdal fungerte den veldig bra. Det som er helt spesielt er at man kan kjøre bil langt uten å forurense og det er fantastisk.
Lilja mente bilen ga en følelse av å sveve over veien og økt nærhet til miljøet på grunn av mindre støy.
Neste brenselcellemodell fra Hyundai kommer om to år. Det vil være Hyundai sin første produksjonsmodell og bilen kommer sannsynligvis til salgs i Norge til en akseptabel pris.

Artikkelen er hentet fra ZERO (http://bjornar.zero.no/)