Flertallet i Skien avslørte seg fullstendig i sist formannskap. Muligheten til å få flere hundre millioner statlige midler per år til mer gange, sykling, kollektivtrafikk og byutvikling – uten å bidra med noe som helst mer enn vi gjør i dag – ble bråstopp i bommen rett før møtet med staten. Det er jo valg – og bompartiene har fått sette agendaen.
Transport er stor utslippskilde, og vi opplever klimakollaps og global oppheting. Er det om å gjøre å la folk kjøre mest mulig (gratis) til byen, eller er det omstendigheter som tilsier at vi faktisk bør gjøre alt vi kan for det motsatte? Dersom planen er å utsette dette “vanskelige” spørsmålet til etter valget, er det et spill for galleriet man knapt har sett maken til. Hvem tror man at man lurer? Blir det viktigere å sikre stemmer før valget enn å innfri valgløfter i etterkant? Slik saken står nå må den til ny stortingsbehandling hvis bompartiene skal få det som de vil. Ønskene blir derfor ikke annet enn valgflesk i denne omgang. Akkurat nå er det beste vi kan håpe på at fornuften kommer tilbake etter midten av september. Det pleier å bli mer arbeidsro da. I Grenland har man mange felles mål, og nå har også Bamble fattet vedtak. Endelig. Dette fremstår først og fremst som dårlig politisk håndverk i et valgår. Man har forberedt forhandlinger i 1,5 år – man kan virkelig ikke si at man har hatt dårlig tid.
Innlegget sto på trykk i Varden 21.05.2019, signert Mona Nicolaisen og Marco Gozzi fra MDG Skien og Hilde F. Andersen og Marit Schulstok fra MDG Porsgrunn.
